Stråling er energi som beveger seg fra ett sted til et annet i en form som kan beskrives som bølger eller partikler. Vi blir utsatt for stråling i hverdagen. Noen av de mest kjente strålingskildene inkluderer solen, mikrobølgeovner på kjøkkenet vårt og radioene vi lytter til i bilene våre. Mesteparten av denne strålingen medfører ingen helserisiko. Men noe gjør det. Generelt sett har stråling lavere risiko ved lavere doser, men kan være forbundet med høyere risiko ved høyere doser. Avhengig av strålingstypen må det iverksettes ulike tiltak for å beskytte kroppene våre og miljøet mot effektene, samtidig som vi kan dra nytte av de mange bruksområdene.
Hva er stråling bra for? – Noen eksempler
Helse: Takket være stråling kan vi dra nytte av medisinske prosedyrer, som mange kreftbehandlinger, og diagnostiske bildediagnostiske metoder.
Energi: stråling lar oss produsere elektrisitet via for eksempel solenergi og kjernekraft.
Miljø og klimaendringer: Stråling kan brukes til å behandle avløpsvann eller til å skape nye plantesorter som er motstandsdyktige mot klimaendringer.
Industri og vitenskap: Med kjernefysiske teknikker basert på stråling kan forskere undersøke objekter fra fortiden eller produsere materialer med overlegne egenskaper i for eksempel bilindustrien.
Hvis stråling er gunstig, hvorfor bør vi beskytte oss mot den?
Stråling har mange nyttige bruksområder, men som i all annen aktivitet, må det iverksettes spesifikke tiltak for å beskytte mennesker og miljø når det er risiko forbundet med bruken. Ulike typer stråling krever forskjellige beskyttelsestiltak: en lavenergiform, kalt «ikke-ioniserende stråling», kan kreve færre beskyttelsestiltak enn den høyere energiformen «ioniserende stråling». IAEA etablerer standarder for beskyttelse av mennesker og miljø i forbindelse med fredelig bruk av ioniserende stråling – i tråd med sitt mandat.
Publisert: 11. november 2022